Chelsea vant over Brighton med historisk lavt ballinnehav: Nå venter Arsenal

Spansk duell

Arsenals identitet under Mikel Arteta er godt etablert. Etter to Premier League-kamper er det vanskeligere å slå fast hva Xabi Alonso ønsker at Chelsea skal være.

Tallene fra seieren mot Brighton skilte seg i alle fall kraftig fra det man vanligvis forbinder med et Alonso-lag.

Ifølge Opta hadde Chelsea bare 25,6 prosent ballbesittelse og fullførte 146 pasninger. Begge tallene var de laveste Chelsea har registrert i Premier League siden statistikken begynte i 2003/04. Pasningspresisjonen på 67 prosent var samtidig den laveste Chelsea har hatt i en hjemmekamp i ligaen siden februar 2004.

Likevel vant Chelsea 4–3.

Det interessante er derfor ikke bare hvor lite Chelsea hadde ballen, men hvor farlige de klarte å være uten den.

Farlige med lite ball

Tallene tyder ikke på at Chelsea bare la seg lavt og forsvarte en ledelse.

De hadde 29 ballberøringer i Brightons 16-meter, mot Brightons 28, og produserte 2,97 i xG. Chelsea klarte altså å skape store sjanser til tross for svært lite ballbesittelse.

Angrepene kom ofte raskt, med flere spillere som satte fart fremover når muligheten åpnet seg. Frontrekken med Joao Pedro, Morgan Rogers og Cole Palmer ser allerede ut til å ha funnet tonen.

Det betyr ikke nødvendigvis at Alonso har gjort Chelsea til et rendyrket kontringslag. Etter bare to ligakamper er datagrunnlaget for tynt til å trekke en slik konklusjon.

Men kampene antyder at Chelsea kan være langt mer komfortable med å gi fra seg ballen enn mange kanskje forventet av et Alonso-lag. Det som blir spennende å se nå, er hvordan Alonsos menn angriper den krevende bortekampen på Emirates.

Uvanlige tall for Alonso

Pasningspresisjonen mot Brighton var den svakeste et Alonso-lag har levert siden Leverkusen tapte 3–0 mot Bochum mot slutten av hans første sesong i Tyskland.

Den gangen ble Leverkusen redusert til ti mann allerede etter åtte minutter. Likevel fullførte laget 217 pasninger. Chelsea stoppet på 146 mot Brighton.

Alonso har selv forklart de lave ballbesittelsestallene mot både Fulham og Brighton med kampbildet. Chelsea tok tidlig ledelsen i begge oppgjørene og har ifølge manageren tidvis «spilt for mye på resultatet».

Det åpner samtidig for et interessant spørsmål før møtet med Arsenal: Er dette starten på en mer pragmatisk Chelsea-utgave, eller først og fremst et resultat av hvordan de to første kampene har utviklet seg?

Arsenal kan få mye ball

På Emirates kan Chelsea bli satt på en langt større prøve.

Arsenal vil sannsynligvis være komfortable med å dominere ballbesittelsen og presse Chelsea bakover. Men Brighton-kampen viste samtidig hvorfor mye ball ikke nødvendigvis betyr full kontroll.

Gir Arsenal fra seg rom når mange spillere står høyt i banen, har Chelsea offensive spillere som kan utnytte dem raskt.

Det stiller krav til Arsenals restforsvar og til hvor godt laget håndterer balltap.

Selv uten William Saliba har Arsenal individuell og kollektiv kvalitet nok til å gjøre arbeidsforholdene langt vanskeligere for Rogers, Palmer og Pedro enn de var mot Brighton. I tillegg vil det by på muligheter for spillere som Bruno Guimarães og Martin Ødegaard, som kan klare å åpne selv de mest hermetiserte kampbilder.

Påskrudd fra start

Samtidig har Chelsea startet begge ligakampene aggressivt. Arsenal må derfor være forberedt fra første minutt og unngå å gi gjestene muligheten til å etablere et kampbilde der de kan angripe en Arsenal-defensiv i ubalanse.

Med Saliba ute kan dette bli Konsas første kamp fra start for Arsenal.

For Arsenal kan søndagens utfordring derfor bli litt paradoksal: De kan få mye av ballen og store deler av den territoriale kontrollen de ønsker seg, uten at det nødvendigvis betyr at kampen er under kontroll.

Mot et Chelsea-lag som allerede har vist at de kan skape mye med lite ball, kan ett farlig balltap være nok.